
Etter over fire måneder med stengte grenser ga myndighetene fredag grønt lys for at vi igjen kan få reise til Värmland. Og gjett hvem som hoppet i bilen!
La det være klart: Covid-19 har ført verre ting med seg enn stengte grenser. Flere tusen er døde, og på svensk side av grensen har de møtt en helt annen virkelighet enn oss.
Likevel må jeg si at det har vært tøft å ikke kunne besøke sitt fristed; hagen der man kan stikke fingrene i jorden og glemme alle bekymringer. Særlig i en periode der det har virket som om verden har stått på hodet og alt er kaos.
Gjennom vinteren hadde vi planlagt flere prosjekter som skulle realiseres. Et stort nytt bed, en dam og kanskje noe som koblet dem sammen? Hva med den flotte skifer-fontenen vi så i Hagen vår på NRK; vi har jo så masse skifer etter vi byttet tak og må da bruke det til noe? Og hva med å dele stauder på våren og lage tre nye bed?
Plutselig var alle drømmene helt umulige å gjennomføre. Trøsten var at vi har en balkong i Oslo. Jeg kan love deg at den ble frodig 😉
Mens grensen har vært stengt har vi fått hjelp av en lokal tenåring som har klippet gress og vannet. Etter hvert som tiden gikk, mister vi troen på at vi skulle få bo i stugan denne sommeren – eller i 2020. Så i begynnelsen av juli ba vi vår gode hjelper om å slutte å vanne så ofte. Du vet, teorien om kost-nytte og alt det der…nå har jo juli vært både fuktig og kjølig, og for hagens del har det vært bra.
I normale tider (som i sommerhalvåret er omtrent hver helg) har vi et fast rituale når vi ankommer stugan. Da åpner vi en flaske vin og går en hagerunde for å se hva som har skjedd siden sist. Denne gangen er samboeren på Sørlandet, så han måtte bli med på hagerunden over FaceTime. (Det funket faktisk det også!)
Så ankommer vi da, jeg og labrador Millie, med samboeren på FaceTime. Og hva ser vi? Vel, først ser vi at vår gode hjelper er der og klipper gress, før vi har fått varslet henne om at vi kommer ned og kan klippe selv (utrolig deilig, egentlig!) Og vi ser en frodig, blomstrende hage! Selv om de fleste rosene har blomstret over fordi ingen har «deadheadet» dem, og ugresset har tatt over deler av bedene, kan vi konstatere at den har klart seg godt. Her er noen bilder 🙂










Neste steg nå er å rydde opp i bed, fjerne ugress og alt det der. Men vet du hva? Aldri har jeg lengtet mer etter å fjerne brennesler og annet ugress!
Legg igjen en kommentar